M.L. mot Norge (2020): "Kognitiv"-fellen

Denne dommen avslører en mørk side ved det norske systemet: fordommene mot foreldre med lavere kognitiv funksjonsevne.

1. Saken

Moren, "M.L.", hadde en lettere psykisk utviklingshemming. Datteren ble tatt under omsorg kort tid etter fødsel. De norske domstolene godkjente tvangsadopsjon med argumentet om at mors "dårlige kognitive funksjon" gjorde henne uskikket, og at barnet hadde knyttet seg til fosterforeldrene.

2. EMD-bruddet

EMD fant et brudd på Artikkel 8. De kritiserte norske domstoler for:

  • Utilstrekkelig bevis: Retten antok at "kognitiv svikt" automatisk er lik "dårlig omsorg" uten konkrete bevis på omsorgssvikt.
  • "Selvoppfyllende profeti": Ved å sette samværet til et minimum fra fødselen av (basert på antakelsen om at mor aldri ville bli god nok), forhindret staten at et bånd kunne oppstå. Deretter brukte de "manglende bånd" som grunn til å tillate adopsjon.
Innsikt fra Do Better Norge: Denne saken beviser at en diagnose ikke er en dom. Hvis du har en kognitiv eller fysisk funksjonsnedsettelse, kan ikke barnevernet bruke det som eneste grunn til å ta barnet ditt permanent. De må tilby hjelpetiltak først.