Hernehult mot Norge (2020)

Denne saken belyser hvordan barnevernet ofte bruker en families "alternative" livsstil eller religion for å rettferdiggjøre strenge begrensninger på samvær.

1. Isolasjonens logikk

Norske myndigheter argumenterte med at foreldrene (som tilhørte et spesifikt trossamfunn) hadde "begrensede omsorgsevner" og at barna måtte skjermes fra deres påvirkning. De innvilget samvær kun fire ganger i året.

2. Dommen

EMD slo fast at dette var et brudd på Artikkel 8. Retten bemerket at:

  • Ingen rettferdiggjøring: Staten klarte ikke å forklare hvorfor foreldrenes religiøse påvirkning var skadelig nok til å rettferdiggjøre nesten total atskillelse.
  • Gjenforeningsmålet: Ved å kutte samværet så drastisk, ga myndighetene opp målet om gjenforening uten å bevise at foreldrene var uskikket til noen gang å få barna tilbake.