Statsforvalterembetet: Møre og Romsdal

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har ansvar for en region sterkt preget av industriinteresser og desentralisert geografi. Embetet ledes av Else-May Norderhus (Ap), tidligere stortingsrepresentant. Hennes periode har vært definert av kampen for å håndtere IT-katastrofen "Helseplattformen" og systemisk svikt i tverrfaglig samarbeid rundt sårbare barn.

1. Helseplattformen-katastrofen (2024-2025)

Møre og Romsdal har vært en slagmark for innføringen av det kontroversielle helse-IT-systemet, Helseplattformen.

  • Systemisk risiko for pasienter: I 2025 konkluderte Norderhus' embete, i samarbeid med Helsetilsynet, med at innføringen av systemet "truet pasientsikkerheten" og reduserte effektiviteten. Til tross for disse advarslene fortsatte utrullingen, noe som førte til historiske protester fra helsepersonell.
  • "Blindsonen": Et stort personvernbrudd sent i 2024 avslørte at en programvarefeil førte til at nesten 300 pasienter "forsvant" fra ventelister i regionen. Kritikere hevder at Statsforvalterens tilsyn var reaktivt, og grep inn først etter at media avslørte omfanget av risikoen.

2. Barnevern: Svikt i Samhandling

Nylige tilsyn har avdekket en spesifikk type svikt i Møre og Romsdal: manglende evne hos ulike etater til å snakke sammen.

"Silo"-problemet

Statsforvalterens egne årsrapporter har gjentatte ganger påpekt at kommunene mislykkes i å avgjøre hvem som har hovedansvaret når et barn trenger hjelp fra både barnevern, psykisk helsevern (BUP) og skole.

  • Konsekvensen: Barn med sammensatte behov faller mellom to stoler. Statsforvalteren innrømmet at de "mangler konkret kunnskap" om hvorvidt kommunene oppfyller sin plikt til å koordinere tjenester, noe som i praksis er en innrømmelse av en blindsone i deres eget tilsyn.

3. Lovbrudd i Alvorlige Saker

I et koordinert tilsyn sluppet sent i 2025 (som dekket flere fylker inkludert saker relevante for regional praksis), fant Statsforvalteren lovbrudd i 8 av 8 undersøkte saker angående hvordan barnevernstjenester fulgte opp barn involvert i alvorlig kriminalitet.

  • Svikten: Staten unnlot å gi rett hjelp til rett tid, og etterlot kriminell ungdom uten nødvendige tiltak. Denne passiviteten fører ofte til en eskalering av kriminalitet, hvor "løsningen" til slutt blir hard institusjonalisering snarere enn tidlig forebygging.
Vurdering fra Do Better Norge: Else-May Norderhus presiderer over en region hvor "systemer" svikter individer. Enten det er en feilbarlig IT-plattform som sletter pasientjournaler eller etater som nekter å koordinere omsorg for vanskeligstilt ungdom, er mønsteret preget av fragmentert ansvar. Foreldre i denne regionen må opptre som egne "prosjektledere", da de ikke kan stole på at Statsforvalteren tvinger etatene til å samarbeide effektivt.